Mitt rotteliv

Leserinnlegg

Vi har alle sett annonsene om kjæledyr som trenger et nytt hjem. Og nå om sommeren er det flere en noen annen gang på året.

Det er mange forskjellige grunner til at folk gir bort dyret sitt. Allergi, eller rett og slett for lite tid er blant de vanligste.

Oftest er det snakk om unge katter, kaniner og smågnagere. Dyr som man skaffet mens de var søte og små, men som kanskje ikke levde opp til forventningene. Hva gjorde de feil? Luktet de? Var det for mye arbeid?

Da er det lett å legge ut en annonse. Si at det er veldig trist (for du var jo så fryktelig glad i han) men du er ikke lenger i stand til å ta vare på dyret. Så kan noen andre ta seg av problemet.

Adopterte dyr er ikke alltid like hengivne som de dyrene med en fast eier. De har vanskeligere for å knytte bånd med nye mennesker. Et dyr som har fått en ustabil «barndom» vil ikke fungere like bra som voksen, og ofte ender det med at dyret må bli avlivet.

Så tenk deg om før du kjøper et dyr! Om du ikke kan gi dyret et trygt, stabilt hjem; ikke skaff deg det! Kaninunger og kattunger er ikke like søte og små når de vokser opp, det er virkeligheten. Det er krevende å ha dyr, både fysisk, mentalt og økonomisk. Kan du ikke takle dette så får du greie deg uten. For noe som ender som et misslykket prosjekt for deg, kan bli et ødelagt liv for «Mons» og alle de hundrevis av andre dyrene som i år har blitt gitt bort til noen andre eller avlivet fordi man ikke hadde tid til dem.

Aurora Grefsrud

4

Det er et mysterium her i huset vårt. Alle brødrene mine ble borte, helt plutselig. Hånden tok dem ut sånn som den pleier, men ingen brødre kom hjem igjen. Jeg savner dem ikke, nå har Mor mer tid til meg, men jeg lurer på hvor de er…

3

Det neste klare minnet er når jeg møter Hånden for første gang. Den plukker meg opp og stryker meg forsiktig over ryggen. Den lukter Mor og mat, og jeg blir ikke redd. Så skjer det noe underlig. En mørk, rumlende lyd kommer ovenfra. Det er en lyd jeg kommer til å forbinde med glede og god mat. Lyden blir sterkere og klarere, og jeg ser Fjeset for første gang. Det er utrolig stort, med en merkelig form, og en åpning som blåser varm luft i fjeset mitt. Også er det Øynene. De er like store som hodet mitt og smiler vennlig ned til meg. Jeg liker Øynene, de er trygge og sterke. Så setter hånden meg ned igjen til Mor og Søskenene mine.

2

De første minnene mine er noen av de beste i mitt liv. Jeg er varm og tørr, og rundt meg er alle søskenen mine, vi sover alle sammen i en stor, varm haug. Mor sover og. Magen hennes går opp og ned, og den søte melkelukten gjør meg trøtt. Jeg krøller meg sammen midt i flokken og sovner.

En kort historie

Jeg har skrevet en kort historie som jeg ikke har noe bedre å gjøre med, så jeg har tenkt å legge ut et og et avsnitt på bloggen her. Den er ikke så veldig lang, og heller ikke så veldig dyp, men et sted må man jo begynne!

Verden
Det er ikke lenge til nå. Jeg skal dra dit ingen før meg har vært. Jeg skal reise med et magisk skip, et skip som kan bevege seg raskere en alle andre levende vesen, og det skipet skal frakte meg til en ny verden. Jeg er helt sikker! Å, hvor jeg gleder meg til å se denne nye verdenen… Vil den være sånn som Han Uten Hale har beskrevet? Eller er det en annen verden? En verden aldri før besøkt av mitt folk. Og jeg blir den første! Det er ikke lenge til nå, jeg kan føle det på meg, det er nå eller aldri. Kroppen min er gammel, og jeg tror ikke den tåler å vente stort lenger. Jeg må jo tross alt kunne utforske den nye verdenen…