Høsten er her…
23/09/2010, kl. 6:38 PM | Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentarJa nå er virkelig høsten her. Det er veldig deprimerende faktisk, jeg var liksom ikke ferdig med å sole meg og glede meg over sommeren. Masse lekser i 10. klasse + korpsøving + klarinettimer + saksofontimer + rotter tar sin toll og jeg har lite tid til andre ting. Kan jo informere evt besøkende om at det er ROTTEFEST i Bergen den 23. oktober! Alle som kan må komme, det blir kjempe koselig. Jeg skal selge hengekøyer om jeg har tid til å lage noen og bidra med masse god stemning. Før den tid skal jeg på høstferie til mormor og morfar i Asker og rottene blir med. Gleder meg virkelig til begge deler!
Gjett hvor jeg har vært da!
Bí, bí og blaka
Alftirnar kvaka
Eg let sem ég sofi
En samt mun ég vaka
Bium bamba
Börnin litlu pamba
Fram á fjalla hamba
Pau fara adt leita lamba
– Islandsk folkevise
Hvorfor Lavendel? HVORFOR?
16/09/2010, kl. 3:50 PM | Publisert i Uncategorized | 1 kommentarDet er greit nok at hun kanskje er i midtlivskrisen, men likevell! Er det nødvendig å SKINNE seg fordet? Hun var så nydelig med pels som jeg kunne kose med, men nå er hun blitt inspirert av alle nakenrottebildene jeg har sett på. Baldylavendel kan jeg begynne å kalle henne. Hvorfor hun har gjort noe sånt kan jeg ikke gjette meg til, men det er ikke passende for en rotte i hennes alder…
Hvil i fred Ichigo
09/09/2010, kl. 7:58 PM | Publisert i Uncategorized | 2 kommentarerI dag ble Ichigo avlivet på Stend. Hun hadde en diger svulst som ga henne gnagsår på foten og haken, samt hjertesvikt og masse vann i lungene. Vi ble enige om at det beste for henne var avlivning, og hun sovnet stille inn på kanskje to minutter. Jeg var fryktelig glad i henne, og kommer til å savne henne masse! Nå er alle de tre «originale» rottene døde, og jeg føler jeg har lært utrolig mye. Ichigo har vel levd det perfekte rotteliv, og fikk en flott alder på 2,5 år!
Hvil i fred søte Ichigo!
For you
Always I was there for you
Never for myself
And if you left me in the room
I would await you patiently
Silent as the tomb
…
When your worries filled our lives
I’d nurture you with love
Happily you’d sing once more
Never guessing of the pain
That my body bore
…
My feet would weaken
My breath grow short
But still you’d ask me, never shy
«Don’t you leave me
You’ll make me cry!»
…
«This time I can’t agree,» I say
My stay has passed
The train will leave
I’ll be onboard
Wave cheerfully
I’ll close my eyes
You’ll be alone
Tonight, I won’t
Be coming home
Har ikke skrevet på lenge…
05/09/2010, kl. 8:36 PM | Publisert i Rotter | 1 kommentarMen det er vel fordi så mye har skjedd!
For det første har jeg fått en ny rotte (fikk henne på lørdag forrige uke)! Lille Smule heter hun, men vi kaller henne bare Smule. Hun er kjempe søt og veldig nysjerrig! Ganske merkelig kombinasjon egentlig, hun er ekstremt nervøs og forsiktig samtidig som hun er ekstremt nysjerrig og aktiv. Etter en travel og nedslående uke uten noen fremgang i introduksjonsprossen er hun endelig en del av gjengen. Lavendel har tidligere vært ekstremt dominant, og bet henne til blods 5 ganger så vidt jeg har fått med meg, før det da endte godt. Det som gjorde utslaget var et triks jeg lærte på rotteforumet: majones-trikset! Smule ble innsurt i majones, og bordet var dekket med all slags godbiter for dem å spise på. Så slapp jeg Lavendel og Smule sammen på stuebordet (med flisduk) og ikke lenge etter lå de ved siden av hverandre i buret og slikket majones av Smule. Senere på kvelden (i går) sloss de litt i buret, og Smule fikk en stor flenge i nakken. Heldigvis blødde det nesten ikke, og har grodd igjen nå. Den natten fikk de ikke være sammen, men i dag har de vært sammen i buret, ute på verandaen i solen, hele dagen! Så tror nok vi skal ha en overnatting og få det overstått. Håper virkelig at dette går så bra som det ser ut til!
Den andre store tingen som har skjedd er at Ichigo har blitt veldig dårlig. Hun ligger og sover sånn 22 timer i døgnet, med litt bustepels og lukkete øyne. Likevel kommer hun ut en 5 minutter hver dag og utforsker gulvet, og hun spiser som en hest! Eller, hun kan bare spise bløt mat da, og hun sliter med å holde noe pga jursvulsten. Likevell så ser det ut som hun har det bra, og med vanndrivende har hun kommet seg en del. Regner med at hun ikke lever i mange ukene til, men hun skal iallefall få leve de her hjemme hvor hun føler seg trygg.
Jeg har begynt i 10. klasse og merker allerede at det er mer arbeid, men det er vanskelig å få tid til det med alt trøbbelet med rottene. Ja, ja får håpe at det blir bedre nå iallefall, så jeg får gjort matteleksene uten å måtte bekymre meg så mye…
Lønner seg å være syk innimellom…
Mange bur! Note Smule som prøver desperat å komme seg ut…
Hjertet mitt holdt på å briste av glede…
KOOOOOS!
Flickr Photos
Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.
Mitt rotteliv 