Jursvulster hos tamrotter

Jursvulst hos tamrotter

Forfatter: Aurora, 23. desember 2010

Hva er en jursvulst?

En jursvulst er en ukontrollert vekst av jursvev. Hunnrotter er veldig ofte rammet av denne type svulst, men hanner kan også utvikle jursvulster en sjelden gang. Svulster kan dannes over hele kroppen, men de er vanligst under armene, på brystet og i lysken. Den er en type kreft (ukontrollert celledeling) som vanligvis ikke sprer seg til andre deler av kroppen. Som oftest er svulsten inkapslet i et slags membran som gjør at den er mulig å flytte litt på om du dytter forsiktig på den.

 

Figur 1: Slik er pattene på en frisk rotte plassert. Det er i dette området jursvulster har størst sannsynlighet for å oppstå. (Bilde: Matmor)

En jursvulst er rund i form og ligger oftest rett under huden. Vanligvis begynner svulstene som myke og blir hardere etter hvert som de vokser. Dette kan skyldes kalsifisering på grunn av kalsium som samles i membranet rundt svulsten, eller at vevstypen som produseres er forholdsvis fast.

Rotta får ikke vondt om du tar på svulsten og klemmer forsiktig. I usteriliserte hunnrotter utvikles jursvulst oftest etter at rotta har fylt 12 måneder, og sjansen øker betydelig fra de er 18

måneder gammel. Svulsten i seg selv er ikke alltid et problem, men heller det at rottas mobilitet hemmes betraktelig på grunn av størrelsen på svulsten.

Figur 2: Omplasseringsrotte med en alt for stor jursvulst, den hemmet bevegelsen til rotta. Det er ikke forsvarlig å la svulsten vokse til slike størrelser! (Bilde: Lisbeth Larm)

 

Figur 2: Rotte med jursvulst under høyre fremben. Denne svulsten hadde vokst meget raskt, men ble vellykket operert bare dager etter dette bildet ble tatt. (Bilde: Lisbeth Larm. Eier: Aurora)

Jursvulstens utvikling

Jursvulsten vil fortsette å vokse resten av livet til rotta om den ikke er fjernet, eller hormontilførselen blir redusert (om den er hormonavhengig). Om man lar svulsten vokse ukontrollert vil den kunne veie like mye som kroppsvekta til rotta eller mer. Jursvulster stjeler næring fra kroppen, og en rotte med en raskt voksende svulst vil vanligvis spise veldig mye i et forsøk på å opprettholde kroppsvekten. Etter hvert som den vokser seg større vil rotta bli magrere og svakere. Til slutt blir rotta slapp, uinteressert i omgivelsene sine og slutter å spise, rett og slett fordi den ikke har krefter til det. Fordi noen svulster vokser meget fort kan deler av den ikke få nok blod, dø og bli fyllt med puss. En stor svulst vil også gi belastning på hjertet på grunn av det utvidete blodomløpet. Noen svulster derimot vokser nesten ikke i det hele tatt og forblir små veldig lenge. De fleste jursvulster er godartete og kan lett opereres vekk, men noen er ondartete og har sannsynligvis spredd seg til andre deler av kroppen før de blir oppdaget.

Forebyggende tiltak mot jursvulster

Det er flere måter man kan forebygge hormonavhengige svulster på, eller hemme veksten på svulster som allerede har brutt ut. Den sikreste er å sterilisere hunnrottene. Dette er mest effektivt i en alder av 3-6 måneder, men hjelper uansett når det er gjort. Visse forsøk viser at sterilisering reduserer risikoen for å utvikle jursvulst fra 70% til bare 4%. I Norge er det ikke vanlig å sterilisere hunnrotter, og inngrepet er en veldig stor påkjenning for rotta. Det tar lang tid før de kommer seg, og komplikasjoner kan oppstå som i værste tillfelle ender med at rotta dør.

Man kan også gi hormoner som blokkerer tilgangen til østrogen, som for eksempel Tamoxifen eller Melatonin. Dessverre er det en del rotter som ikke liker smaken på medisinen, noe som kan føre til mere stress enn en operasjon av svulsten. Det er også sjangser for bivirkninger ved bruk av disse medisinene.

Forsøk der hunnrotter har blitt utsatt for konstant eksponering av lys døgnet rundt har vist at dette øker risikoen for jursvulster betydelig. Det er derfor anbefalt at rottene har det mørkt om natten.

Ved å gi en fettfattig, kalorifattig og sunn diett vil sannsynligheten for å få jursvulst bli betydelig mindre. Dietten er ekstra effektiv viss den er kombinert med grønnsaker og frukt som har vist seg å være kreft-motvirkende, som for eksempel soyabønner, eple, brokkoli og tomater. Mange studier har vist sammenhenger mellom overvektighet og svulst-dannelse. En sunn diet bør startes så tidlig som mulig, helst mens rottene er små, og er gunstig for både hann- og hunn rotter.

Avl for å forebygge svulster er komplisert, men mulig. Det er ennå ingen rottebestander i Norge som er kjent for å ha veldig få svulster i slekten.

Hva gjør jeg viss rotta får jursvulst?

Når rotta har fått jursvulst må du ta noen valg angående dens fremtid. Det vanligste er å vente en stund for å se om svulsten vokser raskt eller sakte. Hvis den vokser raskt må du bestemme deg fort om du skal operere eller ikke. Det anbefales ikke å operere rotter som er gamle, svake eller syke, da en operasjon krever at de blir bedøvet og dette presenterer en stor risiko for svekkede rotter. Om rotta er sunn og sprek er det en mye mindre risiko å operere den. Selvfølgelig er det en sjanse for at en ny jursvulst dannes senere i livet til rotta, hos usteriliserte rotter er det en ganske stor sjanse, men ofte dør rotta av andre naturlige årsaker før dette blir et problem. Du kan gjerne tenke deg godt om før du bestemmer deg om operasjon, sterilisering, hormonbehandling eller en kombinasjon av disse, er det beste for rotta.

Behandling ved operasjon

Teknisk sett kan man operere bort jursvulsten med en gang man finner den. Jo mindre den er, desto enklere blir operasjonen. Likevel velger de fleste å vente en stund for å se hvor fort den vokser, om det virkelig er en jursvulst, og om det oppstår flere svulster innen kort tid. Velg en dato der du har tid til å passe på rotta i to-tre dager fremover for å sjekke at såret holder seg lukket og ingen komplikasjoner oppstår.

Hva skjer under operasjonen?

Operasjon av jursvulst er relativt enkel. Før operasjonen må rotta bedøves, noe som oftest gjøres med en sprøyte lokal bedøvelse i tillegg til innsovningssprøyten. Så åpner vetrinæren huden over svulsten. Deretter skjæres svulsten løs og fjernes. Til slutt syr vetrinæren igjen såret. Selve operasjonen tar rundt 10 minutter om svulsten er plassert gunstig og alt går bra. Noen vetrinærer setter også en sprøyte med væske, sånn at rotta ikke blir dehydrert etter operasjonen. Etter operasjonen kan rotta få en sprøyte med oppvåkningsmiddel om det er ønskelig at den våkner raskt. Da vil den komme til full bevissthet i løpet av ca. en halv time.

For å være sikker på at det ikke kommer infeksjon i såret er det lurt å få med antibiotika fra vetrinæren. Noen anbefaler å starte antibiotikakuren så mye som 6 timer før operasjonen. Om dette er vanskelig å få til vil ofte vetrinæren gi en sprøyte antibiotika rett før operasjonen. Det er også viktig å få smertestillende som rotta kan få noen dager etterpå. Det er ikke alltid nok med bare Metacam! Om rotten har bustepels, sitter sammenkrøpet og/eller oppfører seg aggresiv er det tegn på at den smertestillende effekten ikke er god nok.

Bilder fra operasjon av en ekstremt stor, jursvulst. (Veldig grafisk)

Hva skal jeg gjøre etter operasjonen?

Etter operasjonen er rotta vanligvis svimmel og ukordinert, noe som kan vare resten av dagen. Da er det viktig å la den være i fred i et trygt og rent bur hvor den ikke kan skade seg. Rotta vil ofte slikke på såret og av og til rive ut stingene, men det går vanligvis bra. Det er viktig å passe på at såret ikke åpner seg helt. Om dette skjer bør man ta kontakt med vetrinær for eventuelt å sette stingene på nytt. Det er også vanlig at såret væsker litt, så lenge det ikke blør lenge etter operasjonen. Er man heldig vil såret gro i løpet av en uke. Mange leger vil anbefale at rotta kommer tilbake på en sjekk en ukes tid etter operasjonen for å fjerne sting og sjekke at såret har grodd bra.

Figur 6 og 7: Disse rottene har operert bort jursvulst, og er på god vei til bedring. Såret gror raskt! (Bilde: Shelagh Hall)

Behandling uten operasjon

Det eksperimenteres med hormonbehandling hos hunrotter med hormonavhengige svulster. Medisin som minsker mengden østrogen og prolaktin i kroppen (for eksempel daglige doser Tamoxifen og Melatonin) vil bremse veksten på hormonavhengige svulster, og kanskje til og med stoppe den. Sterilisering har den samme effekten, uten at man må gi medisin daglig. Det er også eksperimentert med å injesere små brikker med hormonkontrollerende middel i rotter. Disse varer i opptil 90 dager, men prisen på brikkene er høy, så hvor praktisk det er gjenstår å se. Det virker ikke som disse behandlingsmåtene er spesielt vanlige i Norge.

Om man velger å ikke behandle

Hvis rotta er for gammel eller svak, svulsten er plassert på et sted det er vanskelig å operere, eller den er ondartet, vil det mest humane være å la den leve til svulsten blir så stor at den går ut over livskvaliteten til rotta. Når man oppdager svulsten er det lurt å bytte diett. Pass på at rotta får masse væske og vitaminer, for svulsten vil bruke opp mye av kroppens næring når den vokser. Man kan også følge de generelle rådene under «Forebyggende tiltak» for å kontrollere svulsten til en viss grad. Ellers kan man gjøre rottas liv så komfortabelt som mulig ved å tenke på hvordan man innreder buret så den lett kan bevege seg rundt. En syk rotte vil også sette pris på kontakt og nærhet fra deg som eier.

Når er det ikke lenger greit å la rotta leve med jursvulst?

Når jursvulsten har vokst til en størrelse som går ut over rottas livskvalitet er det ikke lenger greit å la rotta leve. Rådet «Så lenge den spiser og drikker går det greit» gjelder ikke alltid når det kommer til jursvulster, fordi rotta ofte spiser veldig mye helt til siste slutt. Det er opp til eieren og vetrinæren å bestemme når grensen er nådd, og velge det beste for rotta.

Kilder:

www.ratguide.com

www.dyrlegenett.no

www.afrma.org

http://www.cancerletters.info

Artikkel: Spaying Helps Prevents Tumors av Debbie «the Rat Lady» Ducommun

Artikkel: Tamoxifen Can Prevent and Treat Tumors av Debbie «The Rat Lady» Ducommun

Artikkel: Tumors Diagnosis In Pet Rats av Mia Carter

Artikkel: Tumors in rats av Debbie «the Rat Lady» Ducommun

Artikkel: Circadian disruption induced by light-at-night accelerates aging and promotes tumorigenesis in rats av Irina A. Vinogradova, Vladimir N. Anisimov, Andrey V. Bukalev, Anna V. Semenchenko og Mark A. Zabezhinski

Arikkel: Phytoestrogens and Breast Cancer Prevention: Possible Mechanisms of Action av Sarah M. Mense,Tom K. Hei, Ramesh K. Ganju, and Hari K. Bhat.

Artikkel: Effect of Melatonin on Mammary Carcinogenesis in Intact and Pinealectomized Rats in Varying Photoperiods av Prabhaker N. Shah, Molina C. Mhatre, og Lalita S. Kothari

Figur 1-2: Lisbeth Larm

Figur 3-5: Long Beach Animal hospital

Figur 6-7: Shelagh Hall

Alle bildene er brukt med skriftlig tillatelse av eierne. De skal ikke kopieres uten lov.

Takk til «Matmor» for mye hjelp og veiledning!

http://www.lbah.com